Et brev til mannen som ikke var klar for min kjærlighet

Etter all denne tiden håper jeg fortsatt.

Jeg håper at du kanskje en dag vil forklare hvorfor du forlot meg.

Jeg vet at det er galt. Jeg burde bare forlate deg tidligere og bare gå videre med livet mitt.

Men det er ikke lett.

Liv

Til mannen som sa at han ikke var klar (før jeg gikk bort)

Hvordan går du videre fra noe du trodde skulle vare evig?

Hvordan går du videre fra noen du hadde så sterke følelser for og som du elsket av hele ditt hjerte?

For å være ærlig vet jeg ikke hvor mange ganger jeg prøvde å skrive dette brevet, og jeg klarte ikke å gjøre det.

Følelsene mine var overalt.

Helbredelse

I år er jeg endelig klar til å godta at det ikke var feilen min

Jeg elsket deg fremdeles.

Imidlertid var jeg også sint fordi jeg ikke kunne tro det var så lett for deg å la meg gå. Å la kjærligheten vår gå.

Nå er jeg sint på meg selv for å elske noen som aldri var min, og som etterlot meg uten noen ord.

Jeg følte meg forrådt fordi du løy for meg.

Hvor mange ganger sa du at du ville gjøre noe for meg, at det ikke var noe i denne verden du ikke ville ha gjort for meg?

Helbredelse

I år er jeg endelig klar til å godta at det ikke var feilen min

Det eneste du måtte gjøre var å elske meg som jeg elsket deg. Og du mislyktes.

Jeg følte meg trist. Det er det. Jeg følte meg så veldig lei meg.

Det er ikke nok ord for å beskrive den følelsen.

Jeg håper du forstår hva du gjorde og hva slags konsekvenser det etterlot meg. Du satte et unektelig preg på hjertet mitt.

Hvis du noen gang brydde deg om meg, hadde du ikke fått meg til å føle meg slik.

Jeg var redd. Jeg var faktisk bekymret for min mentale helse fordi jeg ikke trodde jeg var sterk nok til å takle at du dro.

Arrene du la igjen gjorde meg redd.

Jeg fryktet stadig at mannen som ville komme etter deg, ville være like ille som du var.

Etter at alt var over, ville jeg ikke at noen andre skulle ta plass.

Jeg ville ikke ha noen i nærheten av meg hvis det ikke var deg.

Jeg var forvirret. Jeg klarte ganske enkelt ikke å forstå hva som skjedde.

Ingenting av det så ut til å gi mening for meg.

Alt så ut til å være perfekt i ett øyeblikk, men da knuste du hjertet mitt. Du knuste meg.

Og jeg satt igjen med følelsen av utrygghet, som jeg har til og med nå.

Jeg trodde at jeg ikke var nok for deg, eller at jeg kanskje hadde kjørt deg inn i noe du ikke ønsket.

Noen ganger fanget jeg meg selv og tenkte at jeg aldri ville finne noen som ville være i stand til å elske meg som jeg fortjener, som om jeg elsket deg, uselvisk og ren, uten noe mål.

Men nå, etter at tiden hadde helbredet sårene mine, og etter at jeg klarte å lappe hjertet mitt, vet jeg at ekte kjærlighet vil finne meg til rett tid ...

Så takk. Takk for at du lot meg gå.

Jeg lærte å si farvel. Du lærte meg å spre vingene mine og flyr fritt igjen.

Gjett hva? Verden stoppet tross alt ikke med at du dro.

Det er så mange vakre ting som bare venter på at jeg skal ut og utforske dem.

Det er noen som vil være klare for kjærligheten min.

Noen som vil skjemme meg bort med sin kjærlighet. Noen som jeg vil oppmuntre til å bli bedre hvert trinn på veien.

Det er noen jeg vil oppfylle drømmene mine med.

Noen som ikke er redd for å elske eller begå.

Jeg vet at det er min feil at jeg ga deg all kjærligheten du ikke fortjente.

Jeg ga dere alle sammen.

Jeg beklager fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle elske mindre enn det ... Men du var ikke klar til å elske meg på samme måte.

Kanskje jeg presset for hardt.

Skremte jeg deg med noe jeg gjorde? Jeg vet at du ikke falske alt dette.

Du kan ikke forfalske følelser så sterke som det. Du falsket ikke kjærligheten din. Så, hva som egentlig skjedde?

Dette er et retorisk spørsmål fordi jeg ikke vil vite svaret.

Jeg er redd for det. Jeg er redd du vil fortelle meg at jeg kjørte deg inn i noe alvorlig.

Jeg vil tro at du ikke var klar for et seriøst forhold, at du ikke var klar for den typen kjærlighet jeg ga deg.

Du var ikke klar for den 'evige typen kjærlighet'.

Uansett spiller det ingen rolle lenger hvem som hadde feil og hvem som hadde rett. Det spiller ingen rolle om jeg jaget deg bort eller om du var den løpende typen.

Det som betyr noe er at jeg lærte noe av historien vår.

Jeg lærte en ting eller to om menn og forhold. Jeg lærte å gi slipp på tingene som ikke var ment for meg.

Viktigst av alt, jeg lærte å verdsette meg selv mer.

Jeg åpnet øynene mine for nye perspektiver og et nytt liv jeg kan ha uten deg.

Og du?

Du ble en del av fortiden min, og jeg vil la deg være der. Jeg er klar for fremtiden.

Ta vare på deg selv og farvel ... for alltid!