Hvordan komme over et vennskapssammenbrudd

Oppbrudd er tøffe, det kan ikke benektes. Men vennskapsbrudd er spesielt smertefullt og vanskeligere å komme over.

En dag har du disse fantastiske menneskene i livet ditt som gjør deg så lykkelig, og du går gjennom alt i livet med dem rett ved din side, til de en dag bestemmer at du ikke lenger er god nok og drar uten forklaring og ikke farvel.

Det er spesielt vanskelig når disse menneskene var noen av dine nærmeste venner som du trodde ville være i livet ditt for alltid.

Men livet fungerer ikke slik.

Slik slår du opp med noen: En 12-trinns guide for et rent brudd

Jeg hadde en fantastisk gruppe kvinner i livet mitt i mange år, som var en stor del av livet mitt og identiteten.

Vi var en liten sirkel av veldig nære venner, og de jentene var alt for meg.

De skulle være brudepikene mine en dag, og barna våre ville være de beste vennene.

Jeg trodde virkelig de ville være i livet mitt for alltid, da det var umulig å forestille seg det ellers.

I dag er jeg ikke lenger en del av livet deres, og det har vært slik i rundt to år.

Ulike nivåer av vennskapsutvikling og deres betydning

Det har tatt meg MYE tid å akseptere det og lære å leve med det, vel vitende om at jeg ikke hadde noe å si i saken.

Jeg fikk aldri svarene mine. Jeg fikk aldri spurt jenta jeg var nærmest: Hvorfor? Hva endret seg?

Vi var de beste vennene i verden, og nå oppfører du deg som om vennskapet vårt aldri skjedde!

Som standard fulgte alle de andre jentene henne, og jeg var ute. Ærlig talt, til i dag aner jeg ikke hva som skjedde. Det var som en (dårlig) drøm.

Da jeg begynte å føle at noe var galt og at de iset meg ut, prøvde jeg å nå ut.

Ulike nivåer av vennskapsutvikling og deres betydning

Jeg stilte alle spørsmålene man ville stille i den situasjonen. Jeg fikk ingen svar. Og det var svaret mitt.

Det var en av de vanskeligste tingene jeg noen gang har gått gjennom. Å miste jentene mine, uten så mye farvel.

Det mest smertefulle er at de fremdeles bor i hjembyen vår. Jeg ser dem fortsatt fra tid til annen. Først nå er vi fremmede.

En stund trodde jeg at det var min feil. Jeg må ha gjort noe galt! Det måtte være en forklaring, de ville aldri bare la meg være slik!

Men de gjorde det, og alt jeg kunne gjøre var å lære å akseptere det og slutte å lure på hvorfor. Tross alt stakk jeg ut, jeg ba dem snakke med meg, fortelle meg hva som foregikk, men til ingen nytte.

Jeg var så trist og sint på samme tid. Jeg måtte plutselig lære meg å leve uten jentene mine. Jeg måtte slutte å tenke på minnene våre og alle gangene vi var der for hverandre gjennom tykt og tynt.

Jeg måtte lære å gi slipp på disse vennskapene som om de aldri eksisterte.

Og la meg si deg, det var brutalt, men jeg lærte å gi slipp. Det tok meg over et år å helbrede meg helt, men det ER mulig.

Det jeg syntes var mest nyttig når jeg gikk gjennom noe sånt, er å omgi deg med gode mennesker!

Vær det søsteren din, fetteren, andre venner eller moren din! Ikke la deg bo i elendighet!

Ikke lås deg inne på rommet ditt og leve i tankene dine, det vil spise deg levende!

Det er vanskelig, men gå ut, sosialisere, prøv å glemme, selv i noen timer, og plutselig vil du innse at du KAN overleve dette, og det er fortsatt gode mennesker i livet ditt!

Det vil ikke skje over natten, men en dag vil det bare bli lettere, og du vil innse at så hardt det kan høres ut, har de gått videre uten deg, og det kan du også!

Og en dag vil du bare lære å gi slipp, tilgi og gå videre uten anger.

I dag kan jeg med stolthet si, så hardt det kan ha vært, jeg har lært å leve uten dem. Jeg lurer ikke lenger på hvorfor.

Alt jeg vet er at jeg gjorde mitt beste for å berge vennskapene, og det fungerte ganske enkelt ikke. Og det er OK.

Ikke alle skal være i våre liv.

Jeg lærte å sette pris på minnene, og fortsette med livet mitt, med de fantastiske menneskene jeg har igjen.

Noen ganger er det alt du kan gjøre, og det er greit.

Du er nok, og de RIKTE menneskene vil vite hvordan de skal sette pris på deg.

Du må bare gå gjennom noen hjertesorg først. Men det forsvinner, og ting blir bedre.

Du er sterkere enn du tror, ​​og ting vil ordne seg til slutt. Elsk deg selv, sett deg selv først, og de rette menneskene vil komme (og bli).