Jeg ber fremdeles at hjertet ditt vil finne tilbake til mitt

Jeg vet at det smarteste ville være å glemme alt om ham, å slå et nytt blad i en ny bok uten ham, men jeg kan ikke.

Jeg er fortsatt hekta på ideen om at vi får vår andre sjanse.

Vi var ikke klare for kjærlighet så stor første gang.

Ja, det ville være lett å skylde alt på ham og si at han ikke var klar.

Hvis du finner veien tilbake til hverandre, blir dine følelser aldri igjen

Men det var jeg ikke heller.

Jeg var helt fortapt. Jeg hadde ingen retning i livet.

Jeg visste ikke hva jeg ville eller hvem jeg var. Jeg klarte ikke å se min egen verdi.

Jeg var så konsentrert om å finne ekte kjærlighet at jeg glemte at jeg først måtte finne meg selv.

Jeg elsket ham så høyt, og jeg klarte ikke å elske meg selv.

Hvis to personer er ment å være sammen, finner de veien tilbake

I stedet for å møte ham halvveis, var det alltid jeg som løp raskere mot ham.

Derfor løp han i motsatt retning.

Det var ingen balanse i forholdet vårt.

Det var ingen gjensidighet eller lik innsats fordi jeg ikke ga noe rom for det.

Jeg brydde meg rett og slett for mye og ga det beste fra meg.

Hvis to personer er ment å være sammen, finner de veien tilbake

Jeg ville svare på teksten hans i det øyeblikket telefonen min skulle lyse opp.

Jeg ville kansellere alle andre planer da han sa at han ville henge. Jeg var for tilgjengelig.

Jeg plasserte meg på andreplass og ham først, og det var da interessen hans begynte å bli mindre.

Jeg burde ha tatt det sakte, trinnvis, og se hvor forholdet gikk, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle stoppe meg selv.

Jeg var ivrig etter å høre fra ham.

Jeg ønsket å være rundt ham så mye som mulig.

Jeg ønsket hans klemmer og varme, og han ble sakte til min besettelse.

Jeg ventet alltid på at han skulle gjøre mer krefter enn jeg gjorde, og da det ikke kom, ble jeg mer såret enn før.

Han så at jeg var for dypt.

Han så at han kunne komme og gå som han ville.

Han så at han kan rote med tankene mine og slippe unna med det.

Han hadde ingen rett til å behandle meg slik, og jeg burde aldri ha tillatt det heller.

Derfor klandrer jeg oss begge for måten ting endte på.

Jeg burde satt noen grenser. Jeg burde ha senket intensiteten.

Jeg burde ha fulgt hans ledelse når det gjaldt å investere i forholdet vårt.

Det er alt.

Jeg trodde Hvis jeg ikke hopper ved enhver anledning til å være sammen med ham eller sende en tekstmelding til ham, vil han miste interessen eller tro at jeg spiller spill.

Men det handlet aldri om spill eller å handle som om jeg var vanskelig å få tak i.

Det handlet om å ha standarder og ha mitt eget liv.

Det handlet om å elske ham, men respektere meg selv i prosessen.

Nå sitter jeg igjen med 'should haves' og 'what-ifs', og de gjorde vondt som helvete, men de hjalp meg også til å lære noe om kjærlighetsforhold og meg selv.

Jeg fokuserer på meg selv nå.

Jeg holder meg opptatt med å stoppe overtenkingen.

Jeg bygger et liv jeg vil være stolt av - livet jeg håper min evige person vil være en del av.

Jeg ber og håper med hvert eneste atom i mitt vesen at han er den personen.

Han er fortsatt min vanligste tanke.

Jeg spiller fortsatt i minnet alle øyeblikkene vi tilbrakte sammen.

Leppene hans er fortsatt innprentet på mine.

Jeg lengter fremdeles etter hans berøring.

Jeg vil fortsatt høre stemmen hans og fortelle ham alt som er på brystet.

Det er et tomt sted i hjertet mitt som jeg skulle ønske han kunne fylle, men det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Alt jeg kan gjøre er å be.

Be om ekte kjærlighet for å finne meg.

Be om at hjertet hans finner meg igjen hvis han er den.

Be om at hjertet mitt leges hvis det ikke er ment å være det.