Dette er meg som sier farvel

Jeg sier ikke farvel til livet mitt hvis det er det som skremmer deg. Sannheten er at jeg sier farvel til noen som jeg så som livet mitt en gang. Dette er meg som sier farvel til deg.

Jeg antar at dette er det, ikke sant? Etter alle de dagene vi har brukt ikke å snakke, etter alle de dagene vi tilbrakte i hverandres armer, etter at vi har avslørt vår sjel naken, får vi bare si farvel til hverandre. Det er ingen evighet for oss to, i det minste ikke sammen.

Gud, vi har prøvd, har vi ikke? Vi har prøvd så hardt, kommer og går og kommer og går, og det er bare en uendelig syklus. Jeg ble litt sliten og du også. Det er en dritt ting å måtte si farvel til noen som du lett kan forestille deg fremtiden din med.

Jeg så på meg med deg en stund, og nå vet jeg at jeg ikke kommer til å få det. Jeg tror sterkt at jeg kommer til å bli en "katt-dame" fra nå av. I det minste er det det jeg har lovet meg selv. Jeg var et hjertesorg unna det, og du var min ultimate hjerteknuser.

Jeg sier min siste farvel til deg

Jeg slet så lenge med å si farvel til deg. Du vet at jeg er litt klamete. Derfor har jeg holdt på deg så lenge. Det er bare så vanskelig å si farvel til den personen som kunne forstå deg.

Det tette er at du ble den største fremmede for meg etter hvert. Jeg husker hvordan du en gang fortalte meg at vi kunne ha utarbeidet tingene våre, men bare hvis jeg var litt mindre meg og hvis du var litt mindre deg.

Ærlig talt, hva er poenget med det? Du hadde ikke elsket meg hvis jeg var litt mindre meg, og jeg ville aldri falt for deg hvis du var litt mindre av deg selv.

Men jeg har bestemt meg for å frigjøre meg fra dette. Jeg vet at det vil drepe meg når det er over, men det er ikke noe annet alternativ, er det? I det minste kunne vi ikke finne det. Det er vondt å gi slipp på deg, men du er fortsatt et barn, og jeg er en gammel sjel. Vi er så forskjellige, og våre synspunkter på hva som er viktig er også forskjellige. Jeg trodde at forskjellene våre ville danne et unikt forhold, og jeg hadde rett. Den klare delen er at den ikke varte. Og ikke varig er det som suger.

Se også: DETTE ER Det jeg burde ha sagt I stedet for å gå bort

A Goodbye To My Almost Lover

Jeg får ikke våkne hver morgen ved siden av deg. Jeg får ikke lage eggerøre til frokost, og jeg får heller ikke kysse deg på vei til jobb. Vi får ikke ha hund, lange vinrankvelder eller samme etternavn.

Jeg får ikke gråte på skulderen din hver gang jeg er trist, og du får heller ikke høre hvor hardt jeg tror på deg. Vi får ikke være 'vi to' lenger. Det er bare du og meg, men det er det ikke oss lenger.

Jeg ønsket alt dette og jeg ville ha det dårlig. Jeg skjønner ikke hvorfor fikk jeg møte deg, ble forelsket i deg, planla fremtiden min med deg og måtte så la deg gå? Er det slik kjærligheten skal gå? Hvorfor kunne vi ikke få det til å fungere? Jeg lurer på hver kveld hvordan ville det være å ha deg ved min side. Jeg antar at jeg aldri vet det.

Jeg var aldri redd for farvel. Jeg så det som noe midlertidig fordi jeg gjorde mitt beste for å møte igjen menneskene jeg brydde meg om. Jeg får ikke gjort det denne gangen. Denne, dette farvel, er den jeg vil hate resten av livet. Fordi det ikke er midlertidig. Dette farvel er for alltid.

Ha et fint liv, det er ikke lenger meg i det.

Se også: Jeg elsker deg, men jeg må la deg gå

A Goodbye To My Almost Lover